Konstruktør:Morten Larsen

En kompis sendte meg VG-artikkelen fra 14. oktober. 750 millioner til Ukraina. Jeg begynte å lese. Så begynte jeg å grave i tallene og kontrollen bak dem. Jeg syntes Norge fortjente en litt annen vinkling enn enda en overskrift om hvor mye vi gir.

For jeg begynner å bli lei av hvor lett milliardene sitter når norske politikere skal vise handlekraft internasjonalt. En ny krise. En ny pressekonferanse. Et nytt beløp vi skal forstå er nødvendig.

Selvfølgelig trenger Ukraina hjelp. Men jeg sitter med et jævlig enkelt spørsmål: Hvordan følger vi opp pengene etter at bevilgningen er presentert?

Ifølge VG skal Norge bidra med 750 millioner kroner gjennom Verdensbanken. Bidraget skal utløse over to milliarder kroner i lån til Ukraina og blant annet bidra til lønn til lærere og leger, sosiale stønader og gjenoppbygging.

Det er en del av Nansen-programmet, som har en vedtatt ramme på 274,5 milliarder kroner fram mot 2030. De 750 millionene kommer altså ikke på toppen. Og totalrammen er ikke et beløp som allerede er utbetalt. Det skal være presist når vi snakker om så mye penger.

Men da må vi være like presise om kontrollen.

Støtten kommer fram. Det skal med.

Riksrevisjonen la fram fire undersøkelser av Ukraina-støtten 19. mai 2026. Den samlede vurderingen var at støtten hadde møtt Ukrainas behov og kommet raskt fram.

Bra. Krever jeg et ordentlig regnskap, må jeg ta med det som fungerer også.

Men Riksrevisjonen fant samtidig svakheter i forvaltningen og kontrollen. I seks av ti kontrollerte tilskuddssaker kunne de ikke etterprøve hvilke vurderinger Norad hadde gjort av rapporteringen fra mottakerne.

Det betyr ikke at 60 prosent av all støtte er udokumentert. Det betyr at vurderingene i seks av de ti undersøkte sakene ikke kunne etterprøves. Det er alvorlig nok uten at jeg trenger å blåse det opp.

Det ble også funnet mangler i vurderingene av korrupsjonsrisiko, og Riksrevisjonen anbefalte grundigere vurderinger av kostnadseffektivitet.

Forsvarsdepartementet fikk kritikk for utilstrekkelig internkontroll med militære tilskudd. Etter to og et halvt år mente Riksrevisjonen at tilfredsstillende systemer burde vært på plass.

Da vil jeg vite hva som har skjedd siden mai. Hvilke anbefalinger er fulgt opp? Hvilke mangler gjenstår? Når skal de være rettet, og hvem har ansvaret for at det faktisk skjer?

En ny bevilgning er ikke et svar på manglene ved den forrige.

Prøv dette i en vanlig bedrift

I næringslivet stopper ikke ansvaret når pengene er sendt. Du må kunne dokumentere hva de gikk til, hva som ble levert, og om avtalen ble fulgt. Mangler dokumentasjonen, må noen skaffe den. Er det et avvik, må noen følge det opp.

Du kommer ikke langt med å si at hensikten var god.

Jeg forventer det samme alvoret hos dem som forvalter fellesskapets penger. Staten har kontrollkrav. Spørsmålet er om de blir fulgt, og hva som skjer når de ikke blir det.

Riksrevisjonen er tydelig på at Stortingets aksept for høyere risiko ikke reduserer kravet om forsvarlig oppfølging og kontroll. Krigen gjør arbeidet vanskeligere. Det skjønner jeg. Men når Riksrevisjonen fant mangler etter flere år, må vi kunne spørre hvorfor.

Hva fører kritikken til? Endrer den rutinene, utbetalingene og oppfølgingen? Eller får vi en rapport, noen forsikringer og så fortsetter vi?

Norge har hatt et enormt økonomisk handlingsrom

Finansdepartementet har beregnet at statens gassinntekter i 2022 og 2023 ville vært rundt 1 270 milliarder kroner lavere dersom gassprisene hadde ligget på gjennomsnittet for 2017–2021.

Det er en beregnet merinntekt mot et bestemt prisnivå. Det er ikke en beregning av hvor mye Norge tjente på krigen alene. Regjeringen har likevel bekreftet at Russlands reduserte gasseksport og angrepskrigen bidro til høyere norske inntekter.

Dette viser hvor stort økonomisk handlingsrom Norge har hatt. Det gjør det mulig å hjelpe. Det gjør også prioriteringene verdt å diskutere.

Kontrollmanglene må vurderes ut fra det Riksrevisjonen faktisk fant. De blir verken større eller mindre av hvor mye Norge tjente på gass.

Men mye penger på konto gjør oss ikke mindre ansvarlige for hvordan vi bruker dem.

Her hjemme skal hver krone snus

Når kommunen må kutte, skolen trenger vedlikehold eller eldreomsorgen trenger folk, får vi høre at det er trangt. Vi må prioritere. Noe må vente.

I 2026 er det bevilget 85 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet. Av dette går 70 milliarder til militær støtte og 15 milliarder til sivile og humanitære formål.

Jeg vet at dette ikke kan flyttes rett inn i et kommunebudsjett. Jeg vet også at støtten til Ukraina handler om norsk sikkerhet. Ukrainas forsvarskamp har betydning langt utenfor Ukrainas grenser.

Det skal med. Men politikerne må fortsatt forklare valgene sine. Hvorfor denne fordelingen? Hvilke resultater forventer de? Og hvilke erfaringer får konsekvenser for neste beslutning?

Jeg kan støtte Ukraina og samtidig kreve svar på dette. Det burde være helt normalt.

Følg pengene helt fram

Det finnes offentlige oversikter over bevilgninger, fordeling og mottakere. Jeg skal ikke late som ingenting er tilgjengelig.

Men jeg vil kunne følge sammenhengen: Hva er vedtatt? Hva er faktisk utbetalt? Hvem har mottatt pengene? Hva er levert? Hvilke resultater er dokumentert? Og hva er gjort med avvikene?

Samle det. Oppdater det. Forklar det på vanlig norsk.

Skill mellom penger, materiell, lån og garantier. Skill mellom flerårige rammer og faktiske utbetalinger. Vis hvilken dato tallene gjelder.

For de 750 millionene gjennom Verdensbanken vil jeg også vite hvilke lånevilkår som gjelder, hvordan tilbakebetalingen er lagt opp, og hvem som bærer risikoen ved tap. At hver norske krone kan utløse omtrent tre kroner i lån, er interessant. Men da må vi også få forklart forpliktelsene som følger med.

Noe kan ikke offentliggjøres av sikkerhetshensyn. Det aksepterer jeg. Da må kontrollorganene få nødvendig innsyn, og offentligheten få så mye informasjon som det er forsvarlig å gi.

Jeg forventer ikke at statsministeren går gjennom hver faktura i Ukraina. Jeg forventer at myndighetene kan vise hvem som kontrollerer hva, og hva som skjer når kontrollen avdekker mangler.

Jeg påstår ikke at milliardene er stjålet. Jeg sier at dokumenterte kontrollmangler krever dokumentert oppfølging.

Når politikerne presenterer neste milliardpakke, vil jeg også høre hva som er gjort for å følge opp den forrige.

For applausen fra pressekonferansen er fort over. Ansvaret for pengene varer lenger.

Kilder:

VG, 14. oktober 2026: Norge gir 750 millioner i krisestøtte til Ukraina.

-Regjeringen: Norsk støtte til Ukraina og nabolandene – totalramme og bevilgninger for 2026. -Stortinget, svar 14. november 2024 – forklaring av Finansdepartementets beregning av merinntekter fra gass. -Riksrevisjonen, 19. mai 2026: Samlet vurdering av Ukraina-støtten. -Riksrevisjonen: Norads kontroll og oppfølging og forvaltningen av sivil støtte.