Konstruktør: Morten Larsen

Jeg har brukt litt tid på å se bak regjeringens skrytetall om skattekutt. Hvem får mer å rutte med, hvem får regningen, og hva sitter vi egentlig igjen med? Dette må kunne forklares på vanlig norsk. Det er vår økonomi det handler om. Og etter min mening er det lureri å selge inn lavere inntektsskatt som bedre råd uten å gi folk et like tydelig bilde av det som blir dyrere.

6,4 milliarder kroner i skattekutt høres bra ut. Klart det gjør. Men før vi jubler, må vi lese resten av regningen. Regjeringen sier selv at andre skatter og avgifter skal finansiere lettelsene. Da har jeg ett jævlig enkelt spørsmål: Hvor mange får faktisk mer å rutte med når alt er betalt?

De gir med én hånd og tar med den andre

Regjeringen foreslår rundt 3,8 milliarder kroner mer i moms på elbiler og rundt 2,6 milliarder kroner mer i klimaavgifter. Disse to økningene er til sammen omtrent like store som hele inntektsskattekuttet. Men den som får lettelsen, er ikke nødvendigvis den som får avgiftsregningen. Statens regnskap er ikke fasiten på økonomien hjemme hos deg og meg.

Og ja, det finnes andre lettelser. Veibruksavgiften foreslås kuttet med rundt 1,2 milliarder kroner, slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel i veitrafikken holdes uendret når prisstigningen regnes inn. Tollen på klær og tekstiler går også ned. Det skal med. Krever jeg hele regnestykket, må jeg ta med begge sider selv.

Men se på summen: De nye forslagene for 2027 gir rundt 1,76 milliarder kroner i samlede lettelser. Tidligere vedtak gir omtrent like mye i økte skatte- og avgiftsinntekter i 2027. I departementets regnestykke ender det dermed omtrent på null. Det betyr ikke at statens faktiske inntekter står stille fra året før, eller at alle betaler det samme. Det betyr at lettelsene og økningene samlet omtrent veier opp for hverandre.

Under fem kroner dagen – før resten er betalt

Regjeringens eksempel er en familie med to årslønninger på 750 000 kroner. Familien får rundt 3 500 kroner i skattelettelse fra årets forslag. Det tilsvarer rundt 1 750 kroner per arbeidstaker, eller under fem kroner dagen. Jeg sier ikke nei takk. Men jeg vil vite hvor mye som er igjen når resten av regningen er betalt.

Får en husholdning mer i økte kostnader fra avgiftsendringene enn den får i skattelettelser og andre lettelser, går den i minus. Så enkelt er det. Vi vet ikke hvor mange det gjelder, og jeg skal ikke late som alle taper. Men Arbeiderpartiet skal heller ikke få bruke lavere inntektsskatt som bevis på at folk får bedre råd. Da må hele regnestykket tåle dagslys.

Regjeringen sier at 98 prosent får lavere eller uendret inntektsskatt. Greit. Men det er et tall om inntektsskatt, ikke et svar på hvor mange som får pengene til å strekke lenger. Mindre skatt på lønnsslippen er ikke det samme som mer igjen når regningene er betalt.

Regningen stopper ikke hos bedriften

Finansdepartementet anslår at omtrent to tredjedeler av klimaavgiftene betales direkte av bedriftene. Men deler av regningen kan sendes videre. Når produksjon og levering blir dyrere, kan prisen til kunden gå opp. Da merker vi avgiften i hverdagen, selv om det ikke står «klimaavgift» på kvitteringen.

Hvor mye som sendes videre, er usikkert. Noen bedrifter må ta mer av kostnaden selv, andre kan øke prisene. Departementet sier også at det er uklart hvilke husholdninger som får størst kostnadsøkning. Den usikkerheten må frem når regjeringen forteller hvor mye bedre råd vi skal få. Den kan ikke bli stående i bakgrunnen mens skattekuttet får scenen.

Hva med dem som allerede snur på krona?

I regjeringens tabell for personbeskatning, som også inkluderer formuesskatt, får de ti prosentene med lavest inntekt før skatt omtrent null kroner i gjennomsnittlig lettelse. De ti prosentene med høyest inntekt får rundt 3 200 kroner. Forskjellen i kroner er tydelig, men den er ikke hele fasiten på hvem som vinner og taper.

Finansdepartementet vurderer de samlede endringene som omtrent nøytrale mellom inntektsgruppene, sett i forhold til inntekten. Det peker også på at økt elbilmoms særlig treffer dem med høy inntekt. Det skal med. Men usikkerheten rundt prisøkninger er fortsatt der, og den betyr noe for folk som allerede har lite å gå på.

En minstepensjonist, en ufør med lav inntekt eller en enslig forsørger trenger mer enn gjennomsnittstall. Hva får de i lettelser? Hva kan bli dyrere? Hvor sikre er beregningene? Når hver krone teller, er dette spørsmål regjeringen må svare ordentlig på.

Jeg mener Arbeiderpartiet lurer oss med retorikken

Skattekuttet er ekte. Men det gjør ikke salgsbudskapet ærlig. Arbeiderpartiet vil ha applaus for lavere inntektsskatt, samtidig som andre skatter og avgifter øker. At finansieringen er omtalt i budsjettet, er ikke et frikort til å selge skattelettelsen som bedre råd. Da må de vise hva folk sitter igjen med når begge sider av regnestykket tas med.

Jeg mener vi blir lurt av Arbeiderpartiets retorikk. Milliardene i skattelettelse løftes frem, mens svaret på hvor mange som faktisk får bedre økonomi, fortsatt er ufullstendig. Likevel selges budskapet om bedre råd. Det er den avstanden mellom det de kan dokumentere og det de vil ha oss til å tro, jeg reagerer på.

Vis hvem som kommer bedre ut. Vis hvem som kommer dårligere ut. Og der dere ikke vet, si det rett ut. Jeg forventer ikke en fasit på hver eneste kvittering. Jeg forventer at dere er like tydelige på kostnadene og usikkerheten som på lettelsene. Folk som snur på krona, trenger å vite om pengene holder til husleia, maten og strømmen.

Arbeiderpartiet får kalle dette et skattekutt. Men skal de selge det som bedre råd, får de dokumentere forskjellen. De kan pynte på budskapet. De kan ikke pynte på saldoen. Etter min mening er dette lureri, og jeg nekter å applaudere før hele regningen ligger på bordet.

Kilder: Finansdepartementet, Prop. 1 LS (2026–2027), særlig kapittel 1 og tabellene 1.1 og 1.3, samt regjeringens budsjettpressemelding og finanstale 7. oktober 2026. Tallene gjelder forslag før Stortingets behandling.