Hva blir faktisk lettere etter dette budsjettet?

Konstruktør: Morten Larsen

Jeg leser budsjettet med erfaring fra privat næringsliv. Der skal beslutninger bli til drift. Lønninger skal betales. Kunder skal følges opp. Investeringer skal forsvares. Og noen må stå i ansvaret når regnestykket ikke går opp.

Derfor er det ett spørsmål jeg stadig kommer tilbake til: Hva i dette budsjettet gjør det lettere å satse videre og ansette én til?

Satsene for selskapsskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift står stille. Trygdeavgiften på næringsinntekt foreslås redusert, og det hjelper personlig næringsdrivende. Lavere toll på enkelte tekstiler og utvidet fritak for trafikkforsikringsavgift på elektriske varebiler hjelper også noen. Det skal anerkjennes.

Men jeg savner et tydelig løft for oss som skal eie, ansette og investere. En ny ansettelse er en forpliktelse. Vi må ha arbeid å tilby, inntekter som bærer kostnaden og trygghet nok til å tro at dette holder også neste år. Det samme gjelder investeringer. Pengene bindes før vi vet om satsingen lykkes.

Jeg forventer at regjeringen forstår dette. Men jeg vil også se hvordan forståelsen slår ut i rammevilkårene.

Hvorfor mener dere at tiltakene i dette budsjettet er tilstrekkelige? Hva forventer dere at de skal utløse av investeringer og arbeidsplasser?

Det er spørsmål jeg gjerne vil ha konkrete svar på.

Samtidig må vi kunne stille like direkte spørsmål om statens egen pengebruk. Ja, regjeringen kutter og omprioriterer. Bevilgningen til Enova og Klima- og energifondet foreslås redusert. Integreringstilskuddet går også ned, i stor grad fordi færre omfattes av ordningen. Men lavere bevilgning forteller ikke alene om oppgaven løses bedre. Det kan skyldes færre mottakere, endret framdrift eller at utgiftene havner et annet sted. Og penger til digitalisering er en investering med forventede gevinster. Besparelsen må fortsatt hentes ut. Jeg vil vite hva som faktisk blir bedre, hva som blir billigere, og hvem som har ansvaret for å få det til.

Bistandsbudsjettet foreslås økt til 57,6 milliarder kroner. Da er det rimelig å spørre hvilke tiltak som gir dokumenterte resultater, og hvilke som bør reduseres eller avsluttes. Hvilke erfaringer har endret prioriteringene i årets forslag?

Det samme gjelder grønne støtteordninger. Hva er klimaeffekten? Hva koster utslippskuttene der det lar seg beregne? Og hva får vi igjen for støtten til teknologiutvikling?

Vi må tåle at utvikling innebærer risiko. Noen prosjekter vil mislykkes. Nettopp derfor trenger vi tydelige milepæler og beslutninger om når staten skal fortsette, endre kurs eller stoppe støtten. For mottak, bosetting og integrering vil jeg se de samlede kostnadene for staten og kommunene. Jeg vil også vite hvilke tiltak som faktisk får flere i arbeid. Hvor lykkes vi? Hvor lykkes vi dårligere? Og hva gjør vi annerledes på bakgrunn av det?

Så kommer staten selv.

Hvor mye skal spares på konsulenter og administrasjon? Når skal besparelsene komme? Hvilke oppgaver og parallelle systemer skal bort? Når et stort statlig prosjekt blir dyrere enn planlagt, hvem vurderer om omfanget fortsatt kan forsvares? Hvem tar beslutningen om å redusere, utsette eller stoppe? Det finnes mål, rapporteringskrav og kontrollordninger. Det vet jeg. Spørsmålet mitt er hva rapporteringen fører til.

Hva skjer når målene ikke nås? Fortsetter pengene å gå, eller får resultatene konsekvenser for neste beslutning?

Dette er også et spørsmål om ledelse. En rapport har begrenset verdi dersom ingen bruker den til å prioritere annerledes. I en bedrift må noe vente. Noen investeringer må reduseres. Andre må vi si nei til. Det kan være frustrerende, men vi kommer ikke rundt det.

Jeg forventer den samme viljen til å prioritere hos dem som forvalter fellesskapets penger. Jeg har ikke alle svarene på hva som bør kuttes. Men jeg forventer at regjeringen kan forklare valgene sine, vise hva tiltakene skal gi og være tydelig på hva som skjer dersom de ikke virker.

Jeg er lei av å høre at dere forstår utfordringene våre. Nå vil jeg merke det i politikken.

Det ble visst mer enn to spørsmål. Men jeg forventer fortsatt svar.

Ja dette er min vurdering fra et næringslivsperspektiv; budsjettet må også vurderes som helhet, og spørsmålene mine er ikke i seg selv bevis på sløsing eller manglende effekt.

Faktagrunnlag:

Skattesatser for 2027 og regjeringens budsjettforslag.