Konstruktør: Morten Larsen
Alt her på siden trenger ikke være blodig alvor. Innimellom holder det med et hevet øyenbryn og et «hva i all verden?». Denne gangen handler det om folk som pusser vinduene med WD-40.
Ja. Den boksen.
Litt spray på en mikrofiberklut, puss over, ferdig. Mens vi andre står og leter etter glassrens, har noen gått i verktøykassen og gitt boksen som løsner rustne muttere, ansvar for utsikten.
Jeg liker det. Samtidig kjenner jeg skepsisen komme. WD-40 på vinduet? Virkelig? Jeg er allerede på vei til å mene noe, og jeg har ikke rørt en klut. Min erfaring med metoden består foreløpig av å heve et øyenbryn. Det bør neppe telle som fagkompetanse.
Så jeg begynner å lure. Hva er det de blir fornøyde med? Forsvinner flekkene lettere? Blir det færre striper? Eller får glasset en glans som gjør at jobben ser bedre ut?
WD-40 kan løsne fett og klebrige rester. Den gir også en smørende film. Vi kan altså fjerne noe fra glasset samtidig som vi legger igjen noe annet. Jeg vil gjerne vite hvordan det slår ut på et vindu, før jeg enten kjøper trikset eller ler av det.
For jeg har vært fornøyd med egen vinduspuss før. Stått der med kluten og tenkt at dette ble jo bra. Så kommer solen rundt hushjørnet, og hele arbeidsinnsatsen dukker opp igjen.
Sirklene. Stripene. Feltet langs kanten der jeg tydeligvis gikk lei.
Lav høstsol er en nådeløs kontrollør. Den møter uten avtale, går rett på feilene og hopper over innledende ros. Det som så strøkent ut i formiddag, kan bli en ganske personlig tilbakemelding før middag.
Derfor vil jeg se dette trikset i det lyset også. Sammenligne såpevann, glassrens og WD-40 på hvert sitt felt av en vanlig, ubelagt rute. Se med én gang, når solen treffer skrått, og etter en uke. La noen som ikke vet hva som er brukt hvor, vurdere resultatet.
Jeg bør nok holde litt avstand selv. Har jeg først gått i garasjen etter vindusvask, kan jeg fort bli opptatt av å bevise at turen var smart. Da står jeg der og forsvarer et glassfelt som om jeg har aksjer i boksen.
Kanskje WD-40 overrasker. Kanskje glassrensen beholder jobben. Kanskje forskjellen er liten, og den største oppdagelsen er at jeg burde vaske vinduene oftere. Jeg tåler alle tre utfallene, selv om det siste innebærer mest arbeid.
Det jeg liker med slike tips, er at noen får meg til å stoppe opp. De gjør noe jeg aldri ville tenkt på, med noe jeg trodde jeg visste hva var. Jeg kan avvise det fordi det høres rart ut. Eller jeg kan spørre hva de har oppdaget.
Jeg vil helst spørre. Og hvis det viser seg å fungere godt, skal jeg gjerne innrømme at verktøykassen hadde noe å bidra med.
På en glassrute koster det lite å ta feil. Jeg kan vaske om igjen. Men når andre bruker tid og penger på mine anbefalinger, skylder jeg dem mer enn et godt førsteinntrykk. Da bør jeg kunne si hva jeg har prøvd, hva jeg bare har hørt, og hva jeg fortsatt ikke vet. Det gjelder også når jeg er begeistret. Kanskje særlig da.
Jeg kan begynne med vinduet.
Før jeg sender trikset videre til naboen, vil jeg gi solen en stemme i saken.
Produktinformasjon: WD-40 – bruksområder og materialer og egenskaper og smøring. Vinduspuss med WD-40 er et tips jeg har hørt om, ikke en metode jeg selv har testet.