Konstruktør: Morten Larsen

Unge mennesker i Frankrike sier de vil knuse alt for å bli hørt. Vold og plyndring kan aldri forsvares. Men når tilliten til myndighetene forsvinner, må vi også stille et ubehagelig spørsmål: Hva har de som styrer, faktisk gjort for å hindre at det går så langt?

Jeg leste TV 2s reportasje fra Paris. Unge gutter med tildekkede ansikter forteller åpent at de vil knuse, brenne og plyndre.

En av dem tjener 1600 euro i måneden. Han forteller at 400 euro går til bensin. Nå mener han at myndighetene skal betale.

Ved å ødelegge. Det er en livsfarlig tankegang.

Du skaper ikke rettferdighet ved å brenne naboens bil. Du får ikke bedre skoler ved å plyndre butikker. Og du bygger ikke et bedre samfunn ved å rive ned det andre har bygget opp.

De som velger vold, må ta konsekvensene. Punktum.

Men hvor var handlekraften før gatene begynte å brenne?

Hvor var ledelsen?

Frankrike har opplevd sosial uro i årevis. De gule vestene. Pensjonsprotestene. Opptøyer i forstedene.

Varsellampene har blinket lenge.

Nå ser vi igjen brennende biler, angrep på offentlige bygninger og et politi som flere steder har slitt med å holde kontrollen.

Det er lett å fordømme dem som setter fyr på gatene. Og det skal vi gjøre.

Men hva har politikerne gjort med problemene som har vokst frem over tid? Hva har de gjort for å bevare tilliten? Og hva har faktisk virket?

Jeg mener vi må kreve mer av politisk ledelse. Ikke flere festtaler. Ikke enda en strategi som ser flott ut på papiret. Hva er løst? Hva har virket? Og hvem tar ansvar når resultatene uteblir?

Dette bør også få oss til å stille spørsmål her hjemme.

Vi snakker mye om utenforskap, integrering, levekostnader og trygghet. Vi vedtar tiltak, fordeler milliarder og lover forbedringer.

Men planer er ikke resultater. Og penger brukt er ikke det samme som problemer løst.

Når vold blir et virkemiddel

Det mest urovekkende i TV 2s reportasje er ikke bare ødeleggelsene. Det er logikken bak. Guttene tror at jo mer de knuser, desto mer vil myndighetene lytte. Tenk på hva det egentlig betyr.

Når mennesker begynner å tro at vold virker bedre enn demokratiske virkemidler, er det ikke bare butikkvinduer som knuses.

Det er tilliten til demokratiet som slår sprekker. Og den repareres ikke med flere pressekonferanser.

Politiet må ha mulighet til å gjøre jobben sin. Vold må få konsekvenser. Men politisk ledelse handler også om å se utviklingen, ta ansvar og handle før problemene eksploderer.

Frankrike kan få kontroll over gatene. Det betyr ikke at problemene er løst.

De som tenner på bilene, har ansvaret for brannene. De som styrer, har ansvaret for å ta varsellampene på alvor. Det ene fritar ikke det andre.

Og hvis vi bare slukker brannene uten å gjøre noe med årsakene, skal vi ikke bli overrasket når det begynner å brenne igjen.

Kilder

TV 2 – «Gutter fra Black Bloc til TV 2: – Vi skal knuse alt»⁠, 18. oktober 2026. Intervjuer med unge deltakere i opptøyene. Reuters – «Mass protests in France spiral into worst riots in years»⁠, 17. oktober 2026. Om demonstrasjonene, volden og den sosiale misnøyen. Le Monde – «Police overwhelmed by October 17 protest turnout»⁠, 18. oktober 2026. Om politiets utfordringer under opptøyene. Associated Press – «France’s prime minister calls for localized curfews»⁠, 19. oktober 2026. Om myndighetenes håndtering og nye sikkerhetstiltak.