Konstruktør: Morten Larsen

Nær 700 unge har fått plass i et nytt ungdomsprogram. Samtidig står færre unge utenfor arbeid og høyere utdanning. Det er gode nyheter. Men når vi finner hjelp som kan virke, må vi også tørre å spørre hvem den gjør størst forskjell for.

Jeg leste en pressemelding om det nye ungdomsprogrammet. Nær 700 unge hadde kommet inn ved sju NAV-kontorer per 18. juni. De får et individuelt tilpasset program med aktivitet og inntektssikring, uten at helseproblemer er et vilkår. Jeg stoppet opp ved akkurat det. Et ungt menneske skal kunne trenge hjelp til å finne en jobb uten at behovet først må begrunnes medisinsk.

Jeg har skrevet mye om det som ikke fungerer. Planer som ser gode ut på papiret. Penger som brukes uten at noen kan forklare hva vi fikk igjen. Denne gangen vil jeg begynne med noe annet.

Det går bedre for flere unge.

Ved utgangen av 2025 var 4 000 færre mellom 20 og 29 år registrert utenfor arbeid og høyere utdanning enn året før. Andelen falt til 15,6 prosent. Fortsatt gjaldt det 110 000 mennesker. Men utviklingen går i riktig retning, og det bør vi kunne glede oss over. NAVs tall om utenforskap.

Så leste jeg en evaluering av Senter for jobbmestring. Dette er et annet tilbud, i hovedsak for voksne med lettere til moderate psykiske plager. De som inngår i evalueringen, fikk hjelp fra både terapeut og jobbspesialist. Målet er å komme i arbeid, eller klare å bli værende der. Forskerne finner at deltakerne i gjennomsnitt har mer arbeid og utdanning enn sammenlignbare personer som ikke fikk tilbudet eller deltok i andre oppfølgingstiltak. Virkningen ser særlig positiv ut for dem med større behov for oppfølging. NAVs omtale av evalueringen, 18. september 2026.

Jeg synes det er oppløftende. Bak tallene finnes mennesker som kan få en annen hverdag. En jobb å gå til. Kolleger. En inntekt de har tjent selv. Og arbeidsgivere som får mennesker de trenger.

Men lenger inne i rapporten fant jeg noe jeg ikke helt klarer å legge fra meg.

Hvem får hjelpen?

Over tid ser sentrene ut til å ha tatt inn flere deltakere som står nærmere arbeidslivet, blant annet sykmeldte med kortere historikk i NAV. Samtidig finner forskerne de tydeligste positive virkningene blant dem som står lenger unna jobb. For sykmeldte er effekten mer usikker. Mange har allerede et arbeidsforhold, og forskerne kan ikke sikkert skille virkningen av tilbudet fra det som ville skjedd uansett. Oslo Economics, Effektevaluering av Senter for jobbmestring, sammendraget.

Det er ingen anklage mot dem som driver sentrene. Jeg vet hvor fristende det er å gripe en mulighet når et menneske er motivert og en arbeidsgiver kanskje er klar. Den muligheten skal vi ikke overse. Men når et tilbud krever både tid, penger og spesialisert kompetanse, må vi våge å stille et vanskeligere spørsmål enn «hvor mange kom i jobb?».

Hvor mange kom i jobb fordi de fikk akkurat denne hjelpen?

En sykmeldt som allerede har en arbeidsgiver, kan ha gode grunner til å trenge støtte. Noen i denne gruppen trenger hjelp til å bytte jobb fordi helsen ikke tåler den de har. En annen har kanskje vært ute av arbeidslivet i årevis og trenger langt mer tid. Den første kan ha større sjanse for å være i jobb neste år. Det betyr ikke nødvendigvis at hjelpen var mer avgjørende for den første. Evalueringsrapporten, om usikkerheten for sykmeldte.

Det er her ledelse blir krevende. Når tid og penger er begrenset, kan vi ikke gjemme prioriteringene bak en pen prosent. Vi må undersøke hvem som kan klare seg med mindre hjelp, hvem som trenger mer, og hva vi da må velge bort. Det kan vi sjelden vite sikkert om den enkelte på forhånd. Nettopp derfor må vi følge med på hvem tilbudene faktisk hjelper over tid.

Jeg mener ikke at den som står lengst unna, automatisk skal først. Det kan ta lang tid å hjelpe, og et raskt løp inn i jobb kan være riktig for mange. Men vi bør heller ikke bruke det mest omfattende tilbudet der et enklere ville vært nok.

Den nye rapporten viser til en tidligere randomisert studie som gjør avveiningen konkret. Ifølge rapporten var Senter for jobbmestring samfunnsøkonomisk lønnsomt for deltakere som hadde stått lenge utenfor arbeid, men ikke for deltakergruppen samlet.

Den nye evalueringen har ikke beregnet kostnadene opp mot nytten av dagens tilbud. Derfor forteller den oss heller ikke hvem som bør få neste plass. Men den gir oss god grunn til å undersøke om den mest omfattende hjelpen når dem som får størst nytte av den. Evalueringsrapporten, sammendrag og samlet vurdering.

Hva skal til for at veien inn varer?

Da kommer jeg tilbake til pressemeldingen som fikk meg til å begynne å tenke. Nær 700 unge i ungdomsprogrammet per juni er en god start. Evalueringen av Senter for jobbmestring sier ingenting om effekten av dette forsøket. Om ungdomsprogrammet gir varig arbeid eller utdanning, vet vi ennå ikke. Det skal forsøket undersøke. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 22. juli 2026.

Jeg vil heie på den unge som møter opp igjen, også når det er tungt. På veilederen som følger opp. På arbeidsgiveren som åpner døren og gir noen en sjanse. Det er mennesker som får dette til å skje.

Men nettopp fordi jeg vil at de skal lykkes, vil jeg vite mer enn hvor mange som fikk plass. Kom de i arbeid eller utdanning? Ble de værende? Var det hjelpen som gjorde forskjellen? Og kunne vi hjulpet flere med de samme ressursene dersom vi hadde brukt dem annerledes?

Det er spørsmål om resultater. Det er også spørsmål om ansvar.

For meg er ikke målet et fullt program eller en pen rapport. Målet er at flere mennesker skal få en plass i arbeidslivet de ellers kanskje ikke ville fått. Da må vi både gi noen rask hjelp og bruke tid på dem som trenger mer. Når vi finner hjelp som ser ut til å virke, bør vi glede oss. Så må vi gjøre den vanskeligere jobben: finne ut hvem den hjelper, hva den koster, og hvordan vi får mest mulig ut av innsatsen.

Om tallene: Nedgangen på 4 000 unge er et øyeblikksbilde ved utgangen av 2025 og kan ikke tilskrives Senter for jobbmestring eller ungdomsprogrammet. Senter for jobbmestring gjelder i hovedsak voksne. Den nye evalueringen bygger på observasjonsdata; forskerne understreker usikkerheten, særlig for sykmeldte.

Kilder

1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: «Nær 700 unge deltek i regjeringa sitt ungdomsprogram», 22. juli 2026. Dokumenterer antall deltakere per 18. juni, de sju NAV-kontorene, innholdet i forsøket og at det skal evalueres. 2. NAV: «702 000 står utenfor arbeidslivet i Norge», 11. august 2026. Dokumenterer 110 000 unge utenfor arbeid og høyere utdanning ved utgangen av 2025, 4 000 færre enn året før og andelen på 15,6 prosent. 3. NAV: «Effektevaluering av Senter for jobbmestring», publisert 18. september 2026. Kort omtale av tiltaket, datagrunnlaget og hovedfunnene. 4. Oslo Economics og Frischsenteret: Effektevaluering av Senter for jobbmestring (PDF), rapport fra mai 2026. Se særlig sammendraget på side 4–6 og vurderingen på side 53–54. Omtalen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i artikkelen bygger på rapportens gjengivelse av den tidligere randomiserte studien; den nye evalueringen beregner ikke kostnadseffektiviteten til dagens tilbud.