Jeg har begynt å stoppe opp når noen sier «ytre høyre» om norsk politikk. Hva mener de egentlig? Et parti? En politiker? En bestemt uttalelse? Eller er uttrykket blitt en måte å si at man misliker noe sterkt på?

Jeg spør fordi ordet gjør noe med samtalen. Det vekker alvor, og noen ganger med god grunn. Nettopp derfor bør den som bruker det, være villig til å forklare hva det bygger på.

Ta AfD i Tyskland. I en VG-sak fra NTB om delstatsvalget i Mecklenburg-Vorpommern omtales partiet som «ytre høyre-partiet» allerede i ingressen. I et debattinnlegg i Aftenposten om et annet delstatsvalg, i Sachsen-Anhalt, er spørsmålet hvorfor AfD får så mange stemmer. Forfatteren peker blant annet på tidligere hjemmesittere og på bekymringer for økonomi og skole.

Det siste er verdt å undersøke. Men hvor velgerne kom fra, forteller ikke alene hvorfor de stemte som de gjorde. Aftenposten viser også til en tysk valgdagsundersøkelse der et stort flertall av AfD-velgerne mente det var for mange flyktninger. Velgere kan være opptatt av økonomi, skole og innvandring samtidig.

AfD i Sachsen-Anhalt er heller ikke et tilfelle der en sterk betegnelse mangler grunnlag. Delstatens sikkerhetsmyndighet har klassifisert AfDs delstatslag som en bekreftet høyreekstremistisk bevegelse. Den viser blant annet til partilagets syn på hvem som tilhører det tyske folket, og til nedsettende uttalelser om mennesker på grunn av bakgrunn eller religion. Det er en konkret vurdering som må tas alvorlig. Men den gjelder dette delstatslaget. Den kan ikke brukes som snarvei til å plassere andre partier i samme kategori.

Det er når vi kommer til Norge, at jeg kjenner behovet for å spørre enda tydeligere: Hva mener du konkret?

I et innsendt debattinnlegg i Klassekampen i 2025 omtalte en skribent FrP som et «ytre-høyre parti». Det er debattantens karakteristikk, ikke avisens redaksjonelle konklusjon. Likevel er det en vidtrekkende påstand om hele partiet. Hva er kriteriene? Hvilke standpunkter eller handlinger begrunner den? En nyhetssak i Dagsavisen fra 2026 fremsetter en smalere påstand: Eksperter mener at FrPs retorikk minner om retorikk fra ytre høyre i Europa og USA. Den sammenligningen må det være mulig å gjøre. Da vil jeg se hvilke ord og utspill det gjelder, og hvorfor likheten er viktig. Å undersøke en formulering er noe annet enn å plassere et helt parti.

Forskjellen er ikke bare ordkløveri. I en Dagsavisen-kommentar fra 2023 beskrev kommentatoren hvordan FrP hadde ekskludert en høyreradikal ytterfløy. Han skrev om et Oslo FrP som søkte seg mot Høyre, ikke ytre høyre. Man kan kritisere FrP hardt og samtidig få med seg at partiet har trukket grenser internt. Ellers forteller man ikke hele historien.

Dembras tematekst om ytre høyre og muslimfiendtlighet viser hvor mye uttrykket kan romme: fra demokratisk høyrepopulisme til voldelig ekstremisme. Teksten beskriver også mer konkrete forestillinger, som at muslimer framstilles som en samlet trussel, eller at en hemmelig plan skal «islamisere» Europa. Når spennet er så stort, holder det ikke å sette merkelappen på noen og gå videre. Vi må si hva vi sikter til.

Dette handler om mennesker, ikke bare om definisjoner. En velger som ønsker strengere innvandringsregler, må tåle motargumenter. En politiker som sprer fiendebilder, må tåle skarp kritikk. Men vi trenger å kunne se forskjell på dem. Hvis alt trekkes mot samme merkelapp, mister ordene kraften sin akkurat når vi trenger dem mest.

Jeg kan ikke påstå at norske medier bruker «ytre høyre» oftere enn før, eller at venstresiden gjør det mer enn andre. Det krever en systematisk gjennomgang over flere år. Det jeg kan peke på, er noe vi allerede ser i eksemplene: Ordet brukes om et helt parti, om retorikk og om en intern fløy. Det er forskjellige påstander, og de må begrunnes hver for seg.

Så mitt krav er enkelt: Mener du partiet, forklar hvorfor. Mener du en fløy, si hvilken. Mener du et utsagn, vis oss utsagnet. Og mener du velgerne, undersøk hva de faktisk mener.

Et så alvorlig ord må tåle et enkelt spørsmål: Hva bygger du det på?

Kilde

1. NTB. «Historisk nederlag for CDU i tysk delstatsvalg». VG, 21. september 2026. Gjelder valget i Mecklenburg-Vorpommern. 2. Paul M. H. Buvarp. «Høyrebølgen finnes fortsatt ikke». Aftenposten, 8. september 2026. Debattinnlegg om valget i Sachsen-Anhalt og velgernes motiver. 3. Innenriksdepartementet i Sachsen-Anhalt. «Rechtsextremismus». Myndighetenes begrunnelse for klassifiseringen av AfDs delstatslag i Sachsen-Anhalt. 4. Magnus Holger Obrestad Stenroos. «Hvorfor stemmer studenter Frp?». Klassekampen, 30. juni 2025. Innsendt debattinnlegg; karakteristikken av FrP står i den åpne innledningen. 5. Hanne Mauno. «Mener Frp låner retorikk fra ytre høyre». Dagsavisen, 8. mai 2026. Nyhetssak; sammenligningen av retorikk står i den åpne innledningen. 6. Jo Moen Bredeveien. «Solås ekskludert: Enda et skritt tilbake for Oslo Frp». Dagsavisen, 15. mai 2023. Kommentar som skiller mellom FrP og en høyreradikal ytterfløy. 7. Sara Blikstad Nyegaard og Claudia Lenz. «Ytre høyre og muslimfiendtlighet». Dembra, publisert februar 2026, oppdatert mai 2026. Fagtekst om begrepets bredde og kjennetegn ved muslimfiendtlighet.